Baby Woodrose leverer selvsagt nok et mind-blowing bra album om du skulle være i tvil. For å feire dette har vi i disse dager knalltilbud på bandets cd-katalog til latterlige 69,-!

Egon Holstad (Nordlys) skrev følgende vennlige ord om skiva og trillet en femmer på terningen:

"På 2000-tallet har danske Baby Woodrose gitt ut noen av de aller sterkeste rockalbumene som er lagd i Skandinavia, uten at de har fått den oppmerksomheten de hadde fortjent, iallfall her til lands. Og det er, om ikke direkte paradoksalt, så i hvert fall en tanke underlig, for bandet er verken spesielt sært eller vanskelig tilgjengelig.

De spiller klassisk rock’n’roll med fotfeste i spesielt seksti- og syttitallet, men likevel pakket inn et oppdatert og moderne sound. Lorenzo Woodrose, bandets hjerne og frontfigur, er en sjeldent talentfull låtskriver og vokalist, og Baby Woodrose startet da også opp som et enmannsband der Lorenzo spilte alt selv. Debuten Blows Your Mind (2001) gjorde nettopp dét; blåste hodene våre til himmels. Oppfølgerne Money For Soul og Love Comes Down var derimot innspilt som en trio, og var to nærmest prikkfrie album, fullproppede av briljante låter som spente fra knallharde rumpesparkere, og psykedeliske dronere til noen smektende ballader av skyhøy kvalitet. Forrige skiva, Chasing Rainbows, er dessuten mye bedre enn sitt rykte.

Denne gangen har Lorenzo rykket tilbake til start, og er igjen et enmannsband. Og det gjør faktisk ingen verdens ting, for igjen leverer han som bare fy. Soundet er mer grovskårent og grisete enn det har vært på de siste platene, men denne selvtitulerte femteskiva (hvis vi ikke regner med coveralbumet Dropout! ) er likevel langt fra noen sær utgivelse. Det hele starter med Fortune Teller, en slags part II av åpningen på Loves Comes Down-skiva (What Ya Gonna Do?); en spretten og fengende rocklåt. To knallerter til følger før vi så får Lorenzos vakreste og mest kommersielt tilgjengelige komposisjon noen gang, den såre balladen Emily, som effektivt støttes opp av kassegitar, munnspill og smektende kor.

Herregud, hvor tar han det fra? Og det samme kan man si om den gigantonomisk digert arrangerte singelen Countdown To Breakdown. Hvis ikke dette playlistes på en eneste radiokanal her til lands er det rett og slett teit. Nuvel; det er mye teit som finner sted på det kulturelle ignorerings- og uvitenhetsalteret her til lands, men man kan likevel ikke slutte å hisse seg opp. Og i hvert fall ikke stilt opp mot en kapasitet som Lorenzo aka Baby Woodrose. I rettferdighetens navn skal det tilføyes at skiva taper seg bittellitt mot slutten, men det er bare pirk, for Baby Woodrose befester med dette bare nok en gang den sterke posisjonen blant sine skandinaviske kolleger."